Da Nikon D90 kom i 2008 var dette det første speilreflekskameraet i verden som også hadde filmfunksjon. Kameraets mulighet til å benytte LCD-skjermen som sanntidsvisning, eller Live View, gjorde det mulig å fange film på lik linje som digitale videokameraer. Desverre var ikke denne funksjonen særlig god, da den kontrastbaserte autofokusen var veldig treg og lite treffsikker. I tillegg var implementringen av lyd dårlig, man hadde få muligheter til å stille lydnivå og muligheten for ekstern mikrofon var fraværende.
Dette var ikke så rart, ettersom Nikon D90 tross alt er et stillbildekamera, og videofunksjonen var mer en show off på hvilke muligheter som fantes. Siden den gang har det skjedd mye spennende på videofronten. De fleste nye modellene har filmfunksjon. Men hva er det som gjør filming på et speilrefleks så spennende?
Micro four-thirds brikke til venstre, og en vanlig bildebrikke til høyre
For det første har et speilreflekskamera en mye større bildebrikke enn det som er vanlig i et videokamera.
En større bildebrikke gir bedre bildekvalitet, men også mindre støy ved høyere ISO-verdier. Dette gjør det mulig å filme i mye mindre lys enn man kan med et vanlig filmkamera.
En annen fordel med den store bildebrikken er kombinasjonen med lyssterk optikk. Speilreflekskamera (og andre systemkameraer forøvrig) har muligheten til å bytte objektiver.
Ved å bruke lyssterk optikk med store blendere, skapes en liten dybdeskarpet som ikke tidligere har vært mulig på videokameraer i amatørklassen.
På denne måten har filmfotografer fått et alternativ som har blitt veldig attraktivt. En stor optikkpark, billige kameraer med høy kvalitet og liten størrelse høres fristende ut for de aller fleste.
Det er allikevel forbundet med noen problemer. Autofokusen er som nevnt ganske dårlig, slik at man i de fleste tilfeller blir nødt til å bruke manuell fokusering for å klare å holde motivet i fokus. Dette kan løses ved å investere i en følgefokus. I tillegg vil man kunne oppleve litt problemer med lyd, men de fleste nyere kameraene har manuelle innstillinger til lyden, og med en ekstern mikrofon kan dette problemet løses rimelig greit.
Multifotografen Eirik H. Urke har skrevet en artikkel om å lage TV-serie med speilrefleks. Her brukes to Canon speilreflekskameraer istedenfor tradisjonelle filmkameraer.
Men man trenger ikke nødvendigvis å ha et speilreflekskamera for å utnytte denne teknologien. De siste årene har det kommet flere såkalte hybridkameraer, eller EVIL-kameraer, på markedet.
Disse kameraene har ikke speil, og man kan derfor bygge kameraene mindre. De har allikevel store bildebrikker og utskiftbar optikk, noe som gjør filmfunksjonen attraktiv.
Sony NEX videokamera
De store kameraprodusenten har plukket opp denne trenden med å lage film med små kameraer, og har startet å lage videokameraer med denne teknologien. Både Sony og Panasonic har produsert nye videokameraer som kommer til høsten. Disse kombinerer den nye teknologien med store bildebrikker og utskiftbar optikk. Sonys nye videokamera (bilde over) er bygget på NEX-systemet, og kan derfor benytte seg av optikkparken til EVIL-kameraene NEX-3 og NEX-5.
Det er spennende å se hva som skjer med videokameraene i fremtiden. Fortsatt produseres det tradisjonelle videokameraer som ikke har store bildebrikker eller muligheten til å bytte ut objektivet. Men innenfor semi-proffmarkedet vil det komme flere og flere videokameraer bygget på denne nye teknologien, og det er gledelig for de som ønsker høy kvalitet på vidoene sine, uten å måtte ruinere seg helt.
